Sivert Jonsen fra Melhus

Tippoldefaren min – morfaren til farmor – het Esten Jakobsen Dahl. Esten var byggmester i Trondheim og kom opprinnelig fra Flå i Melhus kommune. Vi har lenge visst hvem faren hans, Jakob Sivertsen, var. Men vi visste ikke hvem farfaren hans, Sivert, var. Ikke annet enn at han skulle hete Jonsen og at han også var fra Flå i Melhus. Han er oppført i kirkeboka som Sivert Jonsen Midt Flaa.

Nå som veldig mange eldre dokumenter har blitt skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet sine websider, og bygdebøker fra det ganske land er tilgjengelige for digitalt utlån fra Nasjonalbiblioteket, har det blitt enklere å søke etter informasjon og forbindelser. Mye informasjon er fortsatt ikke gjort søkbar, spesielt fra de eldste dokumentene. Men etter gjennomlesing av kirkeboka fra Flå, viser det seg at det ble døpt en gutt, Sivert Jonsen, i Flå kirke i 1762 (løpenr 8b på lenken). Faren hans er oppført som Jon Fornesgjerdet. Kanskje litt tilfeldig at gutten ble døpt i Flå, for på den tiden var Flå og Melhus ulike sogn. Og gården Fornes lå i Melhus sogn. Egentlig sognet altså Jon og sønnen til et annet sogn enn der gutten ble født. Blant fadderne til Sivert finner vi både bonden på Fornes, Arent, og en av konene på Flå.

Selv om faren til Sivert, Joen, er oppført som boende på Fornesgjerdet, så fantes det ingen husmannsplass ved det navnet under Fornes. Vi vet derimot at det fantes en husmann som het Jon Sivertsen på plassen Fornesmelen, midt mellom gårdene Fornes og Midtflå. Denne husmannen hadde ansvar for å ferge reisende over elva Gaula. Det er garantert at husmann Jon hadde god kontakt med folka både i Flå og Melhus.

Jon Sivertsen Fornesmelen døde i 1784, og det ble gjennomført skifte etter ham. Han og kona Kari hadde i alt åtte barn, blant annet sønnene Sivert og Anders (som vi skal lese mer om senere). På skiftekortet står det at Sivert fortsatt bodde hjemme hos moren i 1789.

  Jon, som også er kjent som Jon Sjursen, hadde kommet fra Nerstu Losa. Navnene Sivert og Sjur brukes om hverandre i Melhus, Meldalen og Orkdalen på denne tida. Stavemåten er ofte Siur. Det kan tyde på at Sj-lyden her er skarp – altså uttalt si-ur, som Sigurd med en stum g – og at prestene fordansket navnet til Siver og Sivert når det ble skrevet ned i kirkebøkene. Jon ble født omtrent i 1733, og giftet seg med Kari Andersdatter i 1758. Kari ble også født i 1733, og døde i 1803 på Kvålsgrinda. Der bodde hun hos broren Ole og hans kone, og var så fattig at hun måtte leve av almisser fra sognet. Kari og broren Ole (Ola) var to i en søskenflokk på sju barn. Foreldrene deres var Anders Sjursen og Gjertru Olsdatter Fornes. Anders ble født ca 1703 og var første husmannen på Fornesmelen da plassen ble opprettet i 1735. Her satt han fram til han døde i 1749 i «ydelig armod.» Altså var han og familien fattige. Det var nok vanskelig for kona, som var datter av bonden på Fornes. Hun dreiv husmannsplassen videre etter at mannen døde, og overlot driften av plassen til svigersønnen Jon Sjursen da datteren Kari giftet seg med ham i 1758.

  Når det gjelder Jon Sjursen, som var far til Sivert Jonsen (faren til Jakob Sivertsen), så kom han som nevnt fra Nerstu Losa (også kjent som Losamyran). Jon var av en søskenflokk på ti. Faren hans var Sjur Nilssen og kom fra Gangøya i Vassbygda i Skaun. Han var enøyd, og giftet seg med dattera til forrige bruker på Nerstu Losen. Kona het Jøran Gullmunnsdatter. Sjur dreiv Losen fra 1717 til 1738, og døde seinest 1738. Jøran ble født ca 1690 og døde 1775. Etter at Sjur døde giftet hun seg på nytt.

  Sjur og Jøran hadde disse barna:

• Gullmunn, født ca 1715
• Nils, født ca 1716
• Lisbet, født ca 1720 og død 1752
• Anders, født ca 1723
• Ingebrigt, født ca 1724
• Ellev, født ca 1727
• Kari, født ca 1729
• Gjertru, født ca 1732. Hun døde ung.
• Jon, født ca 1733
• Lars, født ca 1735

  Sjur kom altså fra Skaun, men kona Jøran var datter av Gullmunn Kristoffersen, som dreiv Nerstu Losa mellom 1701 og 1712. Gullmunn ble født ca 1650, og var gift med Kari Andersdatter.

  Fra Melhusboka leser vi at:

  «Familien her i Nerstu hadde vært i Losa helt fra 1600-åra, og var nå den eldste på garden. Sjur Gangøyen hadde i sin tid tatt over etter svigerfaren Gullmunn Kristoffersen- Gullmunn var dårlig økonomisk. Under likningen av krigsstyren omkring 1715 ble det opplyst at han var «forarmet». Slik var situasjonen i tida til Sjur også. Ingen kom til å legge noe økonomisk grunnlag for handelen i 1787 [da gårdbrukeren endelig fikk skjøte fra gårdeieren].»

  I 1863 står det i matrikkelen at gården var på 65 mål dyrka mark og 10 mål engmark. Likevel skattet Gullmunn bare tiende av knappe 12 tønner korn og tre melkekyr i 1712. I 1718 invaderte svenskene Trøndelag, i et forsøk på å erobre landsdelen. Carl Gustaf Armfeldt var hærfører. Men Armfeldt måtte trekke seg tilbake da han fikk beskjed om at Carl den 12. var drept på Fredriksten i Halden. Svenskenes felttog i Trøndelag var dårlig planlagt, og var mislykket fra start. Dårlige veier, kaldt vær og mangel på forsyninger gjorde det vanskelig for den svenske hæren. Under tilbaketoget fra Trøndelag døde hele 3000 svenske soldater i en kraftig snøstorm på grensen mot Sverige. Dette mannefallet er fortsatt det største enkelttapet av militært personell i Norge i historisk tid. Hærtoget gikk hardt ut over den sivile befolkingen også. De svenske styrkene måtte ha mat. Etter et feilslått angrep mot Kristiansten festning og Trondheim i november 1718 trakk svenskene sydover. I desember trekker de oppover Gauldalen. Ved nyttår sto de på Støren. Her får de melding om at Carl 12. var død, og begynner retretten østover gjennom Gauldalen, over fjellet til Tydal og over Kjølen mot Jämtland. (Store Norske Leksikon)

  I 1719 oppga Sjur Nilssen at svenskene hadde tatt to tønner bygg, tre tønner havre, en hest, tre kyr, to kviger og en gris. Det var store verdier som gikk tapt fra Nerstu Losa da svenskene marsjerte gjennom bygda.

  Sjur hadde altså kommet fra Gangøya (Gangaunet) i Skaun. Skaun ligger vest for Melhus, men det var nok en tøff tur over fjellet for å komme dit. Sjur var eldste sønnen i en søskenflokk på ni, men flytta altså østover i stedet for å overta farsgården. Foreldrene hans var Nils Sjursson og Lisbet Ingebrigtsdatter. Om Lisbet vet vi ikke mye, annet enn at hun var i live senest i 1719. Nils dreiv Gangøya mellom 1679 og 1718. Han ble født ca 1656, og døde senest 1719. Om ham sies det at han må ha vært litt av en villmann. Han var «offte steffnet til tinget,» sier tingboka. Skaunboka forteller:

  «I 1691 måtte han bøte 2 ort for «Rettens foragt. Han var da stemnt inn som «gifft mand» å ha hatt barn med Marit Jonsdt. ein «Krøbling og betlere» men kom seg fra dette. I 1704 svarte han 7 rdr. 2 ort for «hans Blotte knifs uddrag og omløbende». Bakgrunnen for denne saka var at klokkaren i Hoset hadde stemnt Nils inn for at han annandag jul kom dit med «Kniv dragende», og skremt Hoset-kvinnfolka. Kona Lisbet møtte i retten og sa at Nils var veik og sengliggande, og at han ikkje var tilrekneleg når han fikk sterkt å drikke. Fleire av julegjestane fra Hoset møtte som vitne. Dei hadde songe der, fortalte dei, og klokkaren hadde skrytt av kor godt mål Erik Konstad hadde. Nils Gangøyen bodde da sagt at det var nok ikkje fleire enn dei klokkaren sjøl hadde lært opp som kunne synge. Da hadde Hoset-klokkaren vorte vond og gått ut. Nils hadde vore etter han, og «med sin uddragne Kniv omløbet i Gaarden». Kvinnfolka hadde gjømt seg under bordet under dette oppstyret.»

  Nils og Lisbet hadde disse barna:

• Siri, født ca 1682 og død ugift i 1777
• Sjur, født ca 1685
• Kari, født ca 1687. Hun giftet seg med Hallvar Jonsson og overtok garden Gangøya selv om Sjur hadde odel
• Ingeborg
• Ola, født ca 1692
• Erik, død to år gammel i 1696
• Anne. Hun var vanfør og døde ugift i 1769
• Erik, født 1697
• Ingebrigt, født 1700. Han døde som spebarn

  Faren til Nils var Sjur Jonsson. Han dreiv Gangøya mellom 1664 og 1678, og var født ca 1624. Sjur hadde disse barna som vi vet om:

• Berit, født ca 1653
• Jon, født ca 1655
• Nils, født ca 1656
• Jon, født ca 1660
• Erik. Han var soldat i major Tønders kompani i 1689

  Sjur kan ha vært sønn av forrige bruker på gården, som dreiv Gangøya mellom 1612 og 1643. Han het nemlig Jon. Jon døde senest 1643, men enka satt lenge med gården etter at han døde. I 1645 betaler hun koppskatten for seg selv, sønnen Erik, Ingeborg og Marit. Erik dreiv gården for henne noen år, men forsvinner fra bøkene. Enten døde han, eller så flyttet han. I 1660 blir det opplyst at enka på Gangøya var «udfattig och gaar og tigger.» Enka hadde to sønner som vi veit om: Erik og Esten. Esten nevnes som soldat i 1644. I tillegg spekulerer vi altså i at Sjur var sønn på gården, siden han tar over driften i 1664.

Hvor ble det av Sivert Jonsen?

Sønnen Jakob Sivertsen, som altså ble født utenfor ekteskap, vokste opp med moren Siri Jakobsdatter Valderåshaug. Siri giftet seg med Gulbrand Jensen i 1795, og de dreiv husmannsplassen Kirkstien sammen. De fikk seks barn sammen, som altså ble onkler og tanter til tippoldefar Esten Jakobsen Dahl.

Vi vet at faren til Jakob, Sivert Jonsen, bodde hjemme på Fornesmelen i 1789. Innen 1791 må han ha tatt seg arbeid eller husrom på Midtflå, bare noen hundre meter lenger opp i lia, på andre siden av Gaula. Der får han og Siri Jakobsdatter sønnen Jakob sammen, utenfor ekteskap. Det var ikke et forhold som skulle vare, som vi vet. Men vi finner ikke spor av Sivert i folketellinga i Melhus og Flå i 1801, bare 10 år seinere. Hvor ble det av ham?

Vi antar at Sivert fortsatt er i live i 1801, og leter etter alle Siver og Sivert og Sjur og Siur som bodde i Norge i 1801 – og som var født ca 1760-64. Vi er heldige: det er bare 14 kandidater, og av dem er det av ulike årsaker bare rundt halvparten som realistisk sett kan være den rette. Av dem igjen står vi igjen med én Sivert Jonsen som vi ikke kan koble til andre slekter og familier. Denne Sivert Jonsen bor på gården Søraunet på Stjørna på Ørlandet.

Og det er her det begynner å bli spennende. Denne Sivert er ugift, og han er sageier. På nabogården bor det en bonde ved navn Anders Jonsen. Lokalhistorikerne på Stjørna forteller at Anders kom fra Melhus i 1793 og kjøpte Søraunet i 1795. Og på samme gården som Sivert losjerer, bor det to brødre: Anders og Lars Sivertsen, som var søskenbarn til Anders Jonsen. Vi overlater ordet til Stjørna Heimbygdslag:

Anders Johnsen var medeier i et selskap som bestod av Anders, lensmann Peder Olsen Næss i Melhus, Ole Larsen Rødde i Klæbu og som ble ledet av lensmann Ness. De drev med oppkjøp av eiendommer med tanke på skogsdrift og sagbruk. De overtok i alt 13 skattenummer i Stjørna fra Kristoffer Olsen Foss som hadde kjøpt dem fra Meinckes arvinger.

Anders var husmannssønn, de to andre velstående gårdeiere. Lensmann Næss eide flere gårder i Melhus. Datidens lensmenn var vanligvis en av bygdas fremste og rikeste menn som hjalp folk og ikke var bare lovens handhevere. Ole Larsen Rødde eide Rødde gård, en av Melhus største. Anders Johnsen måtte ha vært meget dyktig som hadde funnet og blitt sammen med de to andre. Anders Johnsen fikk 14.10.1795 som sin del gårdskjøpene overta Søraunet og Ytre Bjørkvik. Han solgte Ytre Bjørkvika videre til Jon Eriksen i 1796.

Vestre del av Søraunet ble i 19.06.1798 solgt for 398 riksdaler til Anders Sivertsen Rye, som var Anders Johnsens søskenbarn. Paul Steinar Fagerli fortalte at hans tipp-tippoldefar Anders Sivertsen var rådsdreng hos Steenbuch i Melhus før han reiste til Stjørna og kjøpte seg gård der da Steenbuch døde. Hans mor var Ane Simensdtr Melhus. Far til Ane kom fra Estenstad på Hølonda, og giftet seg med datteren på Melhusgården.

Hans Bromstad har skrevet at da Anders Johnsen Helgamo med familien kom flyttende til Aune, rodde de båtene opp til Badstuhølen. For å komme videre opp til Aunholmen måtte de hogge mange tre som låg utover elva. Sonen Jon var da 4 år og bar kubjøller opp til garden. De kom til Aune med båt. Det var eneste mulighet. Som senere historier vil vise, ble Melhusbyggene gode sjøfolk. Det var også nødvendig. All frakt ble utført med båt. Båt trengtes også for transport til bygdesenteret på Ørlandet. Særlig var det nødvendig å komme til kirke.

På den tiden var det tvunget oppmøte ved flere anledninger. Konfirmasjonen var eneste skole med opplæring i lesing, skriving og regning, men først og fremst i religion. Ble du ikke konfirmert hadde du ikke lov å ta arbeid. For å drive sjøen ble bygging av naust og båter nødvendig. Fiske ble snart en viktig inntektskilde samtidig som det skaffet mat til familien.

Det viser seg altså at Sivert, far til Jakob og farfar til Esten Jakobsen Dahl, flyttet til storebroren sin på Stjørna på Ørlandet, og tjente til livets opphold som eier av en lokal sag. Han rakk aldri å gifte seg. Sivert døde i 1803. Han ble begravd 25. september. Det ble ikke gjennomført skifte etter ham.