Hvem var Carl Svenssen?
Min tippoldemor Lisa Carlsdatter ble født utenfor ekteskap i Mjøstraktene i 1850. Faren hennes,
Carl Svensson var lenge den mest mystiske forfaren i Karlsen-slekta. Mens det er mulig å spore de fleste andre menn i slekta ganske mange hundre år bakover forblir Carl en vanskelig mann å finne opphavet til. Men nå vet vi mer om mannen bak navnet.
Moren til Lisa, Elisabeth Hansdatter, er ugift når hun blir født. Kirkeboka sier at faren heter Carl Svendssen og at barnet er «opgivet af barnefaderen,» dvs at hun og moren er forlatt av faren.
Elisabeth Hansdatter skal være bosatt på Bratbergeiet, en husmanssplass på Ringsaker dette året. Lisa er født på Liereiet, også en husmannsplass. Hvis Liereiet også ligger på Biri, der Lisa er døpt, er dette en husmannsplass under gården Lier nordvest for Gjøvik. Gården ligger der den dag i dag.
Ifølge kirkeboka for Biri er Carl født i ‘Nyköpings Lehn‘ i Sverige. Han er en stenhogger (‘Steenhugger‘) av yrke, og det var et fag i 1850 som i dag. Det er altså ikke en hvilken som helst omstreifer som har ramla innom Biri. Carl reiser rundt i Norge etter jobb, og bærer pass utstedt av politiet på Lillehammer ved dåpen til Lisa. Dette passet ble utstedt 19 oktober 1847, og er vårt neste spor i jakten på Carl.
En telefon til Statsarkivet på Hamar rundt 2002 avdekker fogdens (politiets) arkiver og passjournaler for perioden 1843-1871 og finner følgende:
- Pass utstedt til Carl Svendssen 24 mars 1847 for reise til Romsdalen
- Passet endret for reise til Hedemarken 22 april 1847
- Passet endret for reise til Trondheim 19 oktober 1847
- Passet forevist fogden november 1848
Carl er ‘steenhogger‘ ved hver oppføring i passjournalene. Når datteren Lisa gifter seg i 1871 forteller hun at faren er kjøpmann i Lillehammer. Det skal vi komme tilbake til; begge deler er riktig.
Ved å lese passprotokollen for Hedemarkens Fogdeembede 3. august 1849 ser vi at Carl er ”44 Aar, Øine – blaae, Haar – bruunt, Status – middels, Høide – høi af væxt.” Han arbeidet blant annet på en bro i Fron i Gudbrandsdalen vinteren 1846. Deretter har han reist mye rundt på jakt etter jobb, og har jobbet på Røros, i Romsdalen og i Trondheim foruten endel arbeide i området rundt Mjøsa.
Etter 1850 forsvinner Carl fra passjournalene. Det er en grunn til det. Det viser seg at Carl aldri forlot Lillehammerområdet igjen etter at datteren Lisa ble født. Han etablerte seg der, jobbet seg opp og kjøpte seg et hus, og drev både med utleie av rom i huset og landhandler på vegne av kjøpmenn i byen.
Han ble også far til en ny sønn, Karl Johan Svendsen, 10. mars 1855, Karl Johan er også født utenfor ekteskap, og døpes i Ringsaker 6. april. Moren er Oline Olsdatter Sørumstuen, Pige, Pladseiersdtr. Her er Karl Svendsen oppført som fra Svendjonga Pastoral i Sverige, og arbeider som Jordarbeidskarl. Svenljunga er et svensk sogn i Östra Götaland, øst for Gøteborg.
Johan Karlsen, 11 år gammel, dukker opp i folketellingen 1865 som «dattersøn til Brugeren» på gården Sørum. Moren Oline bor ikke på gården i 1865 (i hvert fall telles hun ikke der) men onklene Hans og Lars gjør det; de er henholdsvis 28 og 21 år gamle. Husfaderen Ole Pedersen bor også der, i en alder av 68 er han fortsatt husfar, og husmoren Marte Olsdatter, 66 år gml. Gården er i selveie.
Etter dette klarer vi ikke å spore (Karl) Johan Svendsen / Karlsen videre i kirkebøker og folketellinger. Det er for få opplysninger om ham og får mange treff i databasene. Det kan i det minste se ut som han ikke dukker opp flere steder i kirkebøkene i Lillehammerområdet etter FT 1865.
Stort skifte etter Carls død
Carl dør i Lillehammer 27. januar 1862, i en alder av 60 år. Han begraves 3. februar. Bak navnet hans er det føyd til «Svenske» i parentes. I dødsfallprotokollen står det at «Ingen arvinger opgives, men efterlader 2 uægte Børn.» Det er sønnen Johan Carlsen på 6 år som har funnet faren død; Johan bor sannsynligvis sammen med faren nå; i hvert fall har de tett kontakt siden Johan finner ham.
Carl har ingen rettmessige arvinger, men han eier både hus og jordlig gods, og han har skyld og skyldnere rundt omkring i distriktet. Dermed er det duket for en innsats fra byfogden i Lillehammer: skifteforhandlingene startes opp nærmest umiddelbart etter at Carl dør.
Allerede 31. januar møter fogden og kreditorene i for å bringe på det rene hvem som skylder hvem hvor mye. Her dukker en ny hyggelig overraskelse opp i skifteprotokollen: Lisa sin mor, Elisabeth Hansdatter, jobber som husholderske for Carl: «Den Afdødes Husholderske Lisbet Hansdatter var tilstede og paa Opfordring anviste den Afdødes Efterlatenskaber, som nu blev afskrevne og saaledes taxerede». For å sikre at alle kreditorer får samme vilkår tas det ut et proklama i Lillehammer Tilskuer:
Her omtales Carl igjen som «Carl Svenske.»
Begge de to uekte barna, Lisa og Johan, nevnes i skiftet. Den 12 år gamle datteren Lisa eier en «liten brunmalet Komode» som står i boet, så kommoden inngår ikke i eiendelene som skal takseres og auksjoneres bort for å betale gjeld. Det er det broren Johan som sier klart og tydelig fra om; «broderen Johan Carlsen opgav at have betalt denne for hende, da bemeldte Komode var kjøbt ved en Auction».
Carl eier Matrikkelnr 1 i Lillehammer i 1862, eiendommen takseres til 165 spesidaler. Når auksjonen står kommer det først et bud på 120 spesidaler, som underkjennes av kreditorene. Ved neste anledning kommer det et nytt bud på 150 spesidaler, og dette godkjennes. Men det hjelper lite: boet skylder 400 spesidaler og auksjonen henter bare inn 199. Heldigvis har ikke Carl arvinger: begge barna er jo uekte, så de arver heller ikke gjelden.
Grunnen til at boet har høy gjeld er blant annet at Carl skylder mye penger til flere kjøpmenn rundt om i distriktet. Når eiendelene og eiendommen takseres oppdager byfogden også en sekk med varer som Carl har mottatt fra av kjøpmennene. Denne sekken inneholder varer som Carl skal reise rundt i distriktet og forsøke å få solgt. Han er altså kjøpmann – eller egentlig handelsreisende – nå, som Lisa også opplyser om når hun gifter seg i 1871.
Det er malermester Andreas Olsen Busterud som kjøper huset av boet. Matrikkelnummer 1 i Lillehammer sto i Gamlevegen 130 i 1860. Huset ble i ettertid oppkalt etter malermesteren, og går i dag under navnet «Busterudbygningen.»
I dag er Busterudbygningen en permanent del av Byen-utstillingen på Maihaugen ved Lillehammer.
U2 Busterudbygningen, våningshus fra Gamlevegen 130, Lillehammer. Bygd 1832, demontert 1971, gjenoppført 1976-79.
Bygningen ble oppført av kjøpmann Poul Peter Montagne de Coucheron i 1832. Noen år før Lillehammer ble anlagt drev han landhandel på Nordre Holme i Fåberg. I 1828 ble de første tomtene i kjøpstadsanlegget fordelt. Coucheron sikret seg tomt innenfor bygrensen, men så nær Holme som mulig i byens nordøstre hjørne. Slik kunne han oppnå fordelene ved å være byborger uten å miste kundekretsen han hadde etablert. Coucheron drev sin forretning i Gamlevegen fram til 1838. Da solgte han eiendommen og flyttet forretningen til en ny gård sentralt plassert i Storgata.
Busterudbygningen ser ut til å være bygd av brukte materialer. Da Coucheron bygde huset, hadde han stor gjeld til en kjøpmann i Christiania. Han måtte være forsiktig med investeringene, og byggingen gikk over flere år. Huset ble satt sammen av to gamle laftehus. En sval i utmurt bindingsverk bandt de to tømmerdelene sammen. Forretningslokalet lå mot vegen. Ellers inneholdt bygningen stue, kjøkken, sengekammer og innbygd svalgang. En senere ombygging har gitt to rom på loftet.
Huset er panelt utvendig med stående vekselpanel og med vestlandspanel i gavlene. Oker farge var vanlig på bolighus tidlig på 1800-tallet. Sammen med bolighuset stod et uthus som var hønsehus, utedo, vedskjul og lager. […]
Busterudbygningen har hatt mange eiere og har til tider også vært leid ut. I 1845 bodde tre husstander der med til sammen åtte personer. I 1865 var det fire husholdninger med 18 personer.
Carl Svenske og Himmelbrevet
I det proklama som ble publisert i Lillehammer Tilskuer tidlig i 1862 blir Carl omtalt som «Carl Svenske». Det navnet dukker også opp i kirkeboka når Carl gravlegges. Og det tyder jo på at han var en skikkelse i nærmiljøet, sannsynligvis også utenfor Lillehammer by sine grenser. Navnet er tydeligvis mer kjent enn det patronymikonet som vi har brukt til nå: Svendsen.
Når vi søker på dette navnet på Nasjonalbiblioteket sine nettsider, dukker det opp spennende ting.
I Lillehammer Tilskuer publiseres det en artikkel onsdag 27. april 1927 (nedenfor) og 12 november samme år en annen artikkel i Morgenbladet (over).
Det viser seg at en kreativ sjel fra Drammensområdet lot trykke opp et «Himmelbrev» i 1853 og solgte dette for penger til lettlurte folk i by og bygd. Han ble etter hvert trukket for retten og idømt både bot og fengselsstraff. I løpet av rettsaken kommer det fram at mannen har fått avlatsbrevet av en mann ved navn Carl Svenske som bodde i Lillehammer, og at han har overtatt et opplag på 500 eksemplarer av brevet fra trykkeren.
Ikke nok med det: han bestiller i tillegg opp nye 3.200 eksemplarer hos en annen trykker. Nå reagerer politiet i Oslo og arresterer mannen. Trykkeren får strengest straff. Kramkaren slipper billigere unna.
«Men baade Carl Svenske og boktrykkeren i Lillehammer slap fri, det vil si det blev overhodet ikke […] reist tiltale mot dem, skjønt de var like skyldige som boktrykkeren i Drammen og kramkaren.»
Carl Svenssons reiser i Norge 1843-1851
| Carl Svendssen var stenhugger av profesjon og yrke den første delen av livet sitt. Da som nå var det et respektert fag og håndarbeid. Men jobben kom ikke til ham; han måtte reise rundt og søke arbeid. For å få lov til det måtte han ha papirene i orden når han ble stoppet av ordensmakten. Og ordensmakten førte protokoll. I passjournaler rundt om i det ganske land finnes det fortsatt spor etter Carl sine reiser. Passjournal 1843-1871 – Lillehammer politikammer |
| 22. januar 1846, fol. 14b:”Paategner Pas for Carl Svendssen for Reise til Gudbrandsdalens Fogderi. Passet sidst paategnet af Lendsmanden i Røraas, men Personen, som efter foreviist Bevidnelse har opholdt sig i lang Tid i Ringsager ved Arbeide er nu betinget til Froen til en Broebygning hvor han skal udrette Arbeide.” |
| 24. mars 1847, fol. 20b: Stenhugger Carl Svendssen fikk utstedt pass for reise til “Romsdalen“ |
| 22. april 1847, fol. 20b:Stenhugger Carl Svendssens pass av 24.03.1847 blir “gjort gjældende til Hedemarken“ |
| 19. oktober 1847, fol. 22b:Stenhugger Carl Svendssen: “See 24. Marts og 22. April 1847. Foreviist dn 30. Novbr 1848 og gjort gjældende til Trondhjem“ |
| 26. januar 1849, fol. 29a: Stenhugger Carl Svendssen: attest fra Lillehammer 19.10.1847 for bestemmelsessted Trondheim “Gjort gjældende til Toten“ |
| 29. mai 1849, fol. 33a:Stenhugger Carl Svendssen: “Totens Fogedcontor til Hedemarken” – til “Christiania“ |
| 25. august 1849, fol. 34b: Stenhugger Carl Svendssen: pass utstedt på Lillehammer 19.10.1847: “Trondhjem; sidst paategnet paa Hedemarkens Fogedcontoir den 3die Aug 1849 og gjort gjældende til Østerdal.” “Foreviist og efter Begjær gjordt gjældende til Ørkedalen i Trondhjems Stift.” |
| 6. august 1851, fol. 44b:Stenhugger Carl Svendssen: pass utstedt på Lillehammer 19.10.1847: “Trondhjem” “Dro og til Molde“ |
| Passjournal 1846-1849 – Gudbrandsdalens fogdeembete |
| 28. mars 1847- Stenhugger Carl Svendsen foreviste pass av 28. mars 1847 utstedt ved Lillehammer politikammer 24. mars “for Reise til Romsdalen” [1] |
| 17. august 1847- Steinhugger. «Lillehammer 1847-03-24 til Romsdalen. Forevist der 1847-04-10 og gjort gjeldende tilbake til Gudbrandsdalen.»[2] Stenhugger Carl Svendsen forevist pass av 24. mars 1847 “til Romsdalen, hvor forevist 10de April og gjort gjældende tilbage til Gudbrandsdalen“. Forevist fogden 17. august 1847 og gjort gjeldende til Lillehammer. |
Passjournal 1843-1850 – Hedemarkens fogdeembete
Stenhugger Carl Svendsen “Foreviist et ham af Lillehammer Politikammer den 24 Marts 1847 meddeelt Pas senest paategnet af Lendsmanden i østre Toten den 6 August s.A. Intet Signalement er opgivet. Herfra er Passet paa Begjæring gjort gjeldende til Toten.-” Forevist 18. august 1847.
11. februar 1848- 44 år, Steinhugger, bosted Sverige Nyköpings len. Signalement «Høy av vekst og middels av statur, blå øyne, brunt hår,» Merknad om passutstedelse «Pass fra Lillehammer politikammer 1847-10-19 til Trondheim.» Kilde Hedemarken fogderi, Passjournaler, nr. 2: 1837-1843
Stenhugger Carl Svendssen “Foreviist et af Lillehammer Politikammer den 19 October 1847 udstedt Pas for reise til Throndhjem. Signalement: Fødested, Nyköpings Lehn, alder 44 Aar. Øine, blaa. Haar, brunt. Væxt, høi Statur, middels. -” Forevist 11. februar 1848.
Stenhugger Carl Svendsen “Foreviist Pas fra Politimesteren i Lillehammer af 19de October 1847, hvilket ved Paategning fra sammen Politiekammer af 29de Mai d.A. er gjort gjældende til Christiania. -Her er Passet efter Begjæring authoriseret for en Reise til Østerdalen. Signalement: Fødested – Nykopinge Lehn, Alder – 44 Aar, Øine – blaae, Haar – bruunt, Status – middels, Høide – høi af væxt; Passeieren kan ikke skrive – “. Forevist 3. august 1849.
03. august 1849 – Carl Svendsen, 44 år, Sverige Nyköpings Len, reisemål «1849-08-03 til Østerdalen.» Signalement «Høy av vekst, middels av statur, blå øyne, brunt hår, kan ikke skrive.» Merknad «Pass fra politimesteren i Lillehammer 1847-10-19. Ved påtegning samme sted 1849-05-29 gjort gjeldende til Christiania.»
26. juni 1852 – Carl Svendssen, 48 år, Steinhugger, Sverige, Nyköpings Len, Reisemål «1852-06-26 til «Ørkedalen.» Språk Svensk. Signalement «Middels av statur, blå øyne, brunt hår.» Merknad: «Pass fra Molde 3. september f.A (forrige år, dvs 1851) for reise til Hedemarken»
Men hvor kom Carl Svenssen fra?
I passjournalen fra Hedemarken står det at Carl er 44 år gammel i 1847. Det betyr at han er født omtrent i 1803. Det står at han er født i «Nyköpings Lehn» både når datteren Lisa døpes i 1850, og i flere av passjournalene når han reiser rundt i Norge på jakt etter oppdrag.
Kirkebøker fra Nyköpings Län sør for Stockholm for perioden viser imidlertid ingen gutt ved navnet Carl som også har en far ved navn Sven. Det finnes flere guttebarn der moren er ugift som heter Carl og som er født i dette tidsrommet. Uekte barn ble ikke oppført med farens navn i svenske kirkebøker på den tiden.
Når sønnen Karl Johan blir født i 1855 står det i kirkeboka fra Ringsaker at Carl er fra Svenljunga «pastoral» i Sverige. Det rimer ikke helt med informasjonen fra kirkeboka da Lisa blir døpt i 1850, men vi forfølger dette sporet også. Svenljunga ligger øst for Gøteborg, i Østra Gøtaland län. Den svenske kirken foretok «husforhörslängder» omtrent årlig.
Vi har dessverre ikke funnet noen «Carl» i riktig alder i perioden 1801-1812 i dette materialet heller.